Derfor slutter klistremerke-belønning å fungere (og hva du kan bruke i stedet)

De fleste foreldre kjenner seg igjen. Du henger opp et splitter nytt belønningsskjema på kjøleskapet, gir barnet ditt et ark med blanke stjerner, og i omtrent to herlige uker blir faktisk husoppgavene gjort. Så, gradvis, slutter klistremerke-belønning å fungere. Nyhetens interesse forsvinner, klistremerkene hoper seg opp urørte, og du er tilbake til å minne åtteåringen din om å sette skoene på plass sytten ganger før middag.

Dette er ikke et foreldreskap-fiasko. Det er rett og slett slik belønningsskjemaer er bygget opp, og når du forstår hvorfor, er det lettere å finne noe som faktisk holder over tid.

Hvorfor slutter klistremerke-belønning å fungere etter noen uker?

Belønningsskjemaer utnytter noe som kalles ytre motivasjon, det vil si at man gjør noe for å få en ekstern belønning, ikke for selve aktivitetens skyld. I starten fungerer det utmerket. Et nytt skjema er spennende, klistremerkene er morsomme, og barna vil gjerne fylle de små rutene.

Men ytre motivasjon har en begrenset holdbarhet, særlig når selve belønningen mister sin tiltrekningskraft. Et klistremerke er bare spennende en viss tid. Når barnet ditt har tredve av dem limt på et ark, føles ikke ett til som noen særlig seier.

Det er også noen andre grunner til at det rakner:

• Belønningen føles løsrevet fra noe meningsfullt. Klistremerker fører ikke noen vei. Det er ingen målstrek, ingen premie og ingen følelse av å bygge mot noe.
• Barn vokser raskt fra det. Et skjema som begei­strer en femåring, er flaut for en niåring. Etter hvert som barn blir eldre, trenger de motivasjon som passer til der de er i utviklingen.
• Det legger alt arbeid på foreldrene. Noen må huske å oppdatere skjemaet, lime på klistremerker og holde det konsekvent. Når livet blir travelt, blir skjemaet glemt, og det samme blir vanen.
• Det er ingen fleksibilitet. Papirskjemaer kan ikke tilpasse seg når planer endrer seg, barn får nye ansvarsoppgaver, eller et søsken skal bli en del av systemet.

Hva barn egentlig trenger for å holde motivasjonen oppe

Forskere som studerer barn og motivasjon, finner konsekvent at barn engasjerer seg mer når de har litt kontroll over sine egne mål. Det betyr ikke at de skal få slippe unna husoppgaver. Det betyr at de får en stemme i hva de jobber mot.

Når et barn vet at det å fullføre oppgaver bygger mot noe de selv har valgt, endrer dynamikken seg. Plutselig kommer motivasjonen ikke fra deg, men fra dem selv. Det er et mye mer bærekraftig utgangspunkt.

Noen ting gjør en reell forskjell:

• Belønninger barnet velger selv, heller enn belønninger foreldrene bestemmer.
• En synlig fremgang som føles som om den er på vei et sted, ikke bare hoper seg opp.
• Alderstilpassede oppgaver som vokser med barnet, slik at systemet aldri føles barnslig.
• Konsistens uten konstante påminnelser fra foreldrene, fordi masing dreper motivasjonen raskere enn nesten alt annet.

Hvordan et poengsystem løser problemet

Poeng fungerer annerledes enn klistremerker av én enkel grunn: de samles opp til noe barnet faktisk setter pris på. I stedet for en stjerne som bare sitter på et skjema uten å føre noen vei, bringer hver fullførte oppgave dem nærmere en belønning de faktisk ønsker seg.

Dette er tankegangen bak Tasks ‘n Chores. Foreldre tildeler oppgaver og bestemmer poengverdiene. Barna velger sine egne belønninger fra alternativer familien setter opp sammen. Den kombinasjonen, foreldrekontroll over oppgavene og barnets eierskap til målet, holder engasjementet i live mye lenger enn noe papirbasert system.

Fordi alt ligger i en app, skjer påminnelsene automatisk. Barna kan sjekke fremgangen sin når de vil, noe som viser seg å være overraskende motiverende i seg selv. Det er noe tilfredsstillende ved å se et poengtall stige, på en måte som å fylle inn en rute på papir aldri helt klarte å matche.

Slik bytter du system uten familiedrama

Hvis belønningsskjemaet ditt allerede har stoppet opp, trenger du sannsynligvis ikke en stor samtale om det. De fleste barn vet at det har sluttet å fungere, de også. En rolig overgang pleier å gå mye smidigere enn en formell kunngjøring.

Noen ting som hjelper:

• La barnet ditt være med på å sette opp det nye systemet, særlig den delen der de velger belønningene sine. Engasjement kommer av medvirkning.
• Start med et lite antall oppgaver, slik at systemet ikke føles overveldende fra dag én.
• Motstå fristelsen til å detaljstyre. Hele poenget er at systemet tar seg av påminnelsene, slik at du slipper.

Familier som bruker Tasks ‘n Chores sier ofte at det største skiftet er at husoppgaver slutter å være en daglig forhandling. Når barna kan se poengene sine og vet hva de sparer opp mot, er de mer tilbøyelige til bare å gjøre det. Det alene gjør hverdagen merkbart roligere for mange familier.

Belønningsskjemaer har fylt en funksjon, og for små barn som akkurat lærer seg rutiner, kan de fortsatt være en skånsom introduksjon. Men etter hvert som barn vokser, må systemet vokse med dem. Et skjema på kjøleskapet tar deg bare et stykke på vei.

Vil du ha et system som vokser med familien og holder barna genuint motivert, kan du se nærmere på hvordan Tasks ‘n Chores fungerer.

Les også

• Tilbake til skolen: Tilbakestill familierutinen på én uke
• Kveldsrutine for barn som trenerer hver eneste natt

Les mer om temaet: Belønningssystemer for barn: Stjerner, poeng, skjermtid eller penger? · Individuelle og familiemål: En smartere måte å motivere barn på.